Hun står i solnedgangen og
jeg sier at dine klær brenner, Sylvia
Mine klær, sier hun 

Ja, og dine tanker er
badet i lilla lys. Hun svarer:
Er mine tanker. 

Jeg sier også at hennes øyne
glitrer som ungt vann, hun svarer:
Øynene mine. 

Da ser jeg hvordan dagen
farer forunderlig sammen. Jeg spør:
Skjelver du. 

Nei, svarer hun, jeg skjelver ikke,
det er bare blomstene som
skjelver fordi solen ser på dem. 

Og kan hende fordi du
ser på meg, sier hun
til sist og bøyer hodet.
   -- Ernst Orvil

Be Sociable, Share!

•