I solnedgangen

Hun står i solnedgangen og 
jeg sier at dine klær brenner, Sylvia 
Mine klær, sier hun 

Ja, og dine tanker er 
badet i lilla lys. Hun svarer: 
Er mine tanker. 

Jeg sier også at hennes øyne 
glitrer som ungt vann, hun svarer: 
Øynene mine. 

Da ser jeg hvordan dagen 
farer forunderlig sammen. Jeg spør: 
Skjelver du. 

Nei, svarer hun, jeg skjelver ikke, 
det er bare blomstene som 
skjelver fordi solen ser på dem. 

Og kan hende fordi du 
ser på meg, sier hun 
til sist og bøyer hodet.
   -- Ernst Orvil
Next Post

Leave a Reply