20. november (en fredag), på lanseringsdagen tikket denne meldingen inn på epost, samtidig som pengene ble trukket fra kredittkortet mitt.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 20.11.2009 kl: 11:10

Dette er en bekreftelse på at følgende vare(r) nå er fakturert og vil bli pakket første virkedag. Fra ordrenr. 211869 vil du motta følgende:

• 1 stk. New Super Mario Brothers /Wii

Du kan forvente å motta forsendelsen 3 dager fra første virkedag i Øst og Sør Norge. For Vestlandet, Midt Norge og nordover vil det gå fra 4-5 dager.

Etter 2 dager skjønte jeg at spillet ikke var sendt med brevpost, og regnet med det kom som pakkepost istedenfor. Men etter 7 dager (på en fredag) skjønte jeg at noe måtte være galt, og sendte en etterlysning. Da la jeg også merke til at spillet sto med «forventet inn 27. november». Men dette avskrev jeg som en tastefeil, og nevnte for dem i mailen jeg sendte…

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 27.11.2009 kl: 22:04

Tidligere når jeg har bestilt enkeltspill fra dere har dere sendt det som brevpost, og jeg har derfor fått spillet i postkassen innen 1 eller 2 dager. Det er nå 7 dager siden ordren min visstnok var ferdigpakket hos dere. Har dere noen mulighet for å sjekke hvor den er blitt av? Som et lite PS på slutten kan jeg nevne at dere har feil release- dato på New Super Mario Bros Wii.

Svaret kom over helgen, og inneholdt en halvveis plausibel forklaring, selv om svaret kom 10 dager etter at pakken skulle vært sendt og det virket rart at posten skulle vært så forsinket. De sier i klartekst at pakken er sendt.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 30.11.2009 kl: 08:59

Hej. Vi har sendt spillet til dig og du skulle gerne modtage det i løbet af kort tid.
Der har været en del forsinkelser med posten, så det har taget lidt ekstra dage.

vh. zailor kundeservice

På dette tidspunktet Googlet jeg Zailor.no og fant mange misfornøyde kunder: en på diskusjon.no som har ventet over en måned på spillet sitt, en til på diskusjon.no som aldri fikk spillet sitt, en haug med mennesker på avforum.no som har ventet et halvt år på varene sine og Jan Kåre som også har elendige erfaringer med Zailor.no (i kommentarfeltet der finner du faktisk 2 til som er blitt lurt!). Og alt dette bare fra første side med søkeresultater!

Da det i tillegg var gått 4 dager til, altså totalt 14 dager siden bestillingen skjønte jeg at jeg var i ferd med å bli offer for det samme som de andre kundene til Zailor.no, og tonen min ble en god del hardere. (Merk: MIG er Modern Internet Group, selskapet som eier PlayX, KidsDVD, DVD.se og Zailor.no. Såvidt jeg kan se deler alle disse nettstedene både administrasjon og lager.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 04.12.2009 kl: 14:51

Det er vel nå ganske tydelig at spillet ikke var sendt på mandagen heller, siden det er 4 dager siden, og det ikke lå noe spill til meg i posten i dag. Står «lyve til kundene» i stillingsinstruksen hos MIG?

Det er nå 2 uker siden jeg ble fakturert, altså TRE ganger den tiden en pakke skulle brukt fra dere til meg… Et kjapt Google-søk på «Zailor.no» sier meg at jeg dessverre ikke er alene om å motta denne type kundebehandling fra dere.

Svaret kom nok en gang over helgen, med en helt ny årsak oppgitt. Nå var det plutselig sykdom. Visste de ikke om dette forrige gang de skrev til meg? De antyder også at pakken allerede er sendt fra dem.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 07.12.2009 kl: 09:11

Hej. Der har været en del sygdom på vores norske lager, så vi har fået sendt pakkerne nogle dage senere end lovet, men hvis du ikke allerede har modtaget din pakke, skulle den gerne dukke op i løbet af denne uge.
Vi beklager.

vh. zailor kundeservice

Da fredagens postlevering var mottatt og jeg så at spillet heller ikke kom denne uken, rant begeret over. Jeg er lei, slår opp i forbrukerkjøpsloven, finner ut at kravene for oppheving av kjøp forlengst er oppfylt, og krever pengene mine tilbake.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 11.12.2009 kl: 20:32

Jeg er mildt sagt sjokkert over gjentatte løgner fra dere angående denne bestillingen. Det er nå 3 uker siden dere påsto at varen min ble pakket. Jeg har fått to vidt forskjellige bortforklaringer på hvorfor den ikke er sendt. Det er nå ganske tydelig for meg at dere lyger til kundene.

1. Dere har feilet å levere min bestilte vare innenfor forventet tid, i henhold til den norske forbrukerkjøpsloven paragraf 6.
2. Når man forhåndsbestiller et spill lenge før lanseringsdatoen må det anses at en punktlig levering er motivet for kjøpet. Forsinkelsen må derfor anses som vesentlig når det har gått 3 uker uten at jeg har mottatt varen. Jeg har derfor anledning til å kreve heving av kjøpet etter forbrukerkjøpsloven paragraf 21, andre ledd.
3. Ettersom dere har lovet flere leveringer etter den første leveringsdatoen har dere også feilet i å levere innen en rimelig tillegsfrist, som nevnt i forbrukerkjøpslovens paragraf 21, tredje ledd. Noe som gir meg enda en rett til heving av kjøpet.

Jeg krever derfor kjøpet hevet, og at dere tilbakebetaler pengene dere feilaktig har fakturert meg SNAREST. Hvis ikke oversender jeg saken til forbrukerrådet i Norge i løpet av de neste dagene.

Dette skremmer dem nok til at de svarer tidlig en lørdags formiddag. Hvis jeg skal motta pakken på tirsdag som de sier må jo pakken være sendt fra dem.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 12.12.2009 kl: 10:27

Hej. Vi har sendt spillet til dig, men desværre med en del forsinkelser. Kan vi evt. vente til starten af næste uge med at gøre mere ved dette?? Hvis du ikke har modtaget din pakke på tirsdag så vil vi gerne, at du tager kontakt til os igen og så vil jeg tilbageføre pengene til dig selv om vi ikke har modtaget spillet retur.

vh. zailor kundeservice

Tonen i eposten var såpass unnskyldende, og fristen (tirsdag) såpass knapp at jeg genuint trodde dem denne gangen. Jeg ventet nok en gang på pakken min.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 13.12.2009 kl: 00:34

Det er greit. Dere hører fra meg i løpet av neste uke.

Besvart på en søndag faktisk…

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 13.12.2009 kl: 09:23

Hej. Det lyder godt:) Og tak for din tilbagemelding.

vh. zailor kundeservice

Tirsdagen kom og gikk uten noe spill, og heller ikke på onsdag lå det noe i postkassen min. Nå bestemte jeg meg for at Zailor.no aldri i livet skulle få beholde pengene mine, koste hva det koste ville.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 16.12.2009 kl: 23:26

Det er nå onsdag, og heller ikke i dag lå spillet i postkassen. Jeg anser kjøpet som opphevet, og ser frem til å få tilbakeført pengene til kortet jeg handlet med evt. konto 1234 56 12345.

Og nå blir det rett og slett komisk. De presterer faktisk å komme med en tredje grunn til at pakken min ikke er kommet frem. Og nok en gang sier de at pakken er sendt til meg.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 17.12.2009 kl: 08:50

Hej. Jeg har snakket med vores lagerchef og han fortæller, at pakken til dig er kommet retur til os uden årsag, og så er den sendt afsted til dig igen.

Du skulle derfor gerne modtage den i løbet af få dage.
Vi beklager.

vh. zailor kundeservice

Jeg har som sagt bestemt meg for at jeg ikke vil ha noe som helst fra Zailor.no noensinne, og holder på mitt.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 17.12.2009 kl: 13:28

Jeg er ikke interessert i unnskyldningene deres. Verken treg post, sykdom eller pakker som kommer i retur kan forklare at det har gått 27 dager fra dere skulle sendt spillet uten at jeg har mottatt det.

Jeg ga beskjed 11. desember om at jeg opphever kjøpet med hjemmel i den norske forbukerkjøpsloven, og det står jeg ved. Jeg ønsker ikke å vente på levering, men forventer pengene mine tilbakebetalt umiddelbart. Jeg gjentar:

1. Dere har feilet å levere min bestilte vare innenfor forventet tid, i henhold til den norske forbrukerkjøpsloven paragraf 6.
2. Når man forhåndsbestiller et spill lenge før lanseringsdatoen må det anses at en punktlig levering er motivet for kjøpet. Forsinkelsen må derfor anses som vesentlig når det har gått 4 uker uten at jeg har mottatt varen. Jeg har derfor anledning til å kreve heving av kjøpet etter forbrukerkjøpsloven paragraf 21, andre ledd.
3. Ettersom dere har lovet flere leveringer etter den første leveringsdatoen har dere også feilet i å levere innen en rimelig tillegsfrist, som nevnt i forbrukerkjøpslovens paragraf 21, tredje ledd. Noe som gir meg ytterligere rett til heving av kjøpet.

Jeg krever derfor kjøpet hevet, og at dere tilbakebetaler pengene dere feilaktig har fakturert meg SNAREST. Hvis ikke oversender jeg saken til forbrukerrådet i Norge i løpet av de neste dagene.

Senere den dagen kjøper jeg spillet i en lokal butikk, fordi jeg ikke vil risikere å starte juleferien uten å ha dette i hus. Mailen over ble sendt på torsdag formiddag, først tirsdag morgen kommer svaret.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 22.12.2009 kl: 07:47

Hej. Har du ikke modtaget pakken fra os endnu??

vh. zailor kundeservice

Fortsatt ikke noe spill i postkassa mi, og jeg forklarer hvorfor det ikke lenger er aktuelt å akseptere spillet fra dem. Jeg Etter at jeg sender denne laster jeg ned klageskjema fra Forbrukerrådet og begynner å innhente dokumentasjonen jeg behøver.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 22.12.2009 kl: 14:45

Nei, det var ikke noe spill i dagens post heller.

Jeg skal heller ikke ha spillet, jeg har vært nødt til å kjøpe det i butikk i mellomtiden.

Siden dere fortsatt ikke har gjort tegn til å refundere pengene mine enda jeg flere ganger har oppgitt at jeg vil heve kjøpet, ser jeg meg nødt til å sende inn en formell klage til forbrukerrådet.

Svaret kom relativt kjapt denne gangen, med nok en antydelse om at spillet er sendt.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 22.12.2009 kl: 16:28

Hej. Jeg har tilbageført 489 kr til dig idag. Når du modtager spillet vil vi meget gerne, at du sender det retur til os.

vh. zailor kundeservice

Fair is fair. Jeg har ikke behov for 2 eksemplarer, men håper det må avhentes på postkontoret, så jeg bare kan kaste hentelappen og la det gå i retur av seg selv.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 23.12.2009 kl: 11:56

Det er greit.

Omtrent på juleaften (husker ikke nøyaktig) tikker pengene inn på konto.

Det morsomme er at spillet til dags dato (7. januar) enda ikke har kommet! De valgte altså å avslutte det hele med nok en løgn! Fantastisk… Jeg sendte dem en orientering bare for å sikre meg, 5. januar.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 05.01.2010 kl: 22:37

Tenkte jeg bare skulle nevne at jeg dessverre ikke har noe å sende tilbake til dere, spillet kom aldri. Det er sikkert posten sin feil denne gangen. :)

• 6 ganger i løpet av 6 uker har de påstått spillet er sendt fra dem uten at jeg noensinne har mottatt det.
• 3 vidt forskjellige unnskyldninger har blitt presentert

Jeg skal ihvertfall aldri mer bruke en eneste krone hos noen av Modern Internet Groups selskaper: PlayX, KidsDVD, DVD.se eller Zailor.no. Og jeg anbefaler ingen andre å gjøre det heller!

I noen profiler på Facebook, Nettby og lignende nettsteder ser man masse bilder av fest og ferie, men ikke et eneste ord eller bilde som omhandler hverdagen til personen bak profilen. For noen mennesker ser det ut til at avbrekkene fra hverdagen er alt, og det som er i mellom er mindre viktig.

Men selv har jeg mer tro på å fokusere på hverdagen. Ikke at hverdagen er så veldig spennende i seg selv, men jeg tror man kan gjøre veldig mye for å gjøre den viktigere. Tenke over hva man bruker tiden til, hva man vil jobbe med, hvilke gjøremål man vokser på og hva man sitter igjen med.

Det gir tross alt mye mer mening å fokusere på ukens fem hverdager enn de to helgedagene, akkurat som det gir mer mening å fokusere på årets 11 "arbeidsmåneder" istedenfor den ene måneden man har ferie.

Nå er jeg kanskje priviligert som får jobbe med min lidenskap og har et familieliv som jeg synes er givende, men jeg tror også verden hadde vært en bedre plass om flere hadde tenkt gjennom prioriteringene sine.

Jeg vil avslutte med et ordspråk fra Texas som jeg selv synes er noe av det klokeste jeg har lest:

"If all you ever do is all you’ve ever done, then all you’ll ever get is all you ever got."

En ting er at VG, Dagbladet og Digi rapporterer at forbrukerombudet synes abonnementet i seg selv er en dårlig deal. Netcoms kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus mener dette er er gode vilkår. Vel, det er sikkert gode vilkår for de som har et bruksmønster som passer til abonnementet. Altså: ingen. Selv ringer jeg kanskje 10 minutter i måneden. Selv med det minste abonnementet må jeg altså betale for 1000 prosent av mitt faktiske ringevolum! Skikkelig bra abonnement.

Men den store mangelen er slett ikke den vanvittige overprisingen. Det er nemlig fraværet av ubegrenset datatrafikk! Det minste abonnementet (som antakelig vil være det som er mest aktuelt for de fleste) inneholder skarve 100 MB datatrafikk i måneden. Dette må jo være regnet ut fra WAP-surfing, og ingenting annet. Bare det å hente opp forsiden på VG.no bruker 1,5 MB. Er du innom 2-3 store aviser og henter opp 4-5 artikler på hver har du fort brukt en femtedel av månedskvoten din på 10 minutters surfing.

For å ta et annet kurant eksempel: iPhone kommer jo blant annet med en egen YouTube klient for å se på videoer på YouTube. Med vanlig bitrate for YouTube-videoer på 200kbit (kilde) vil det ta deg 68 minutter og 16 sekunder med YouTube å tømme hele månedskvoten med datatrafikk! Og det aller beste? Etter dette vil det koste deg 15 kr i minuttet å se på YouTube! For de øvrige 29 dagene i måneden altså.

Eksempel 2: Åpner du forsiden på VG og 2 artikler pr dag er det alt du har kapasitet til i den "romslige" datapakken som følger med. Skal du åpne bare forsiden på Dagbladet.no utover det vil det koste deg like mye som å kjøpe papirutgaven i kiosken!

Jeg skal ha iPhone, men jeg skal absolutt ikke ha iTalk abonnement. Jeg har begynt å sjekke muligheten for å kjøpe "fri" iPhone fra de landene som tilbyr det. Det blir antakelig mye billigere enn å kjøpe telefon den ene dagen og kjøpe meg fri fra bindingstida dagen etterpå. Og norsk språk er innebygd i alle fall såvidt jeg vet.

Edit: Nå har Netcom justert litt her og der og lansert et nytt abonnement med fri data og fakturering for antall brukte ringeminutter. Det nye abonnementet var mye mer spiselig, og noe jeg antakelig hadde gått for hvis det ikke var så at jeg er nødt til å forbli hos Telenor Bedrift. Selvfølgelig blir telefonen dyr med de vilkårene, men det burde man innse bare er slik det må være. Her er altså regnestykket for "abonnementsfri" iPhone:

	Bruddg.	Måned	Telefon 8GB/16GB	Totalt 8GB/16GB
iTalk small	2400,-	399,-	1390,-/2290,-	4189,-/5089,-
iTalk medium	3000,-	699,-	690,-/1590,-	4389,-/5289,-
iTalk large	3500,-	1099,-	1,-/890,-	4600,-/5489,-
iConnect	?	499,-	3290,-/4190,-	3789+?/4689+?

Jeg må tilstå jeg synes det er litt rart at Netcom ser ut til å "straffe" de som binder seg med størst månedsgebyr med en høyere totalpris. Jeg hadde trodd det skulle bli motsatt, men de har nok sine grunner. Så på lanseringsdagen blir det nok (såfremt de ikke er tomme) en 16GB iPhone 3G på meg. Og antakelig en 8GB iPhone 3G til madammen, men hun blir nok å ende på iTalk small og selge sjela si til Netcom. :)

]]> http://fuzzy76.net/164/netcom-%c3%b8delegger-for-iphone/feed/ 4 http://fuzzy76.net/161/fartsparadokset/ http://fuzzy76.net/161/fartsparadokset/#comments Wed, 09 Apr 2008 13:53:57 +0000 Håvard Pedersen http://fuzzy76.net/?p=161 Apple har ved flere anledninger understreket at de fokuserer optimalisering på det som synes for brukeren. Av og til bare for å få ting til å virke kjappere, ettersom det er det brukere til syvende og sist merker. Et godt eksempel på det motsatte er Windows Vistas filkopiering.

I nettleserverden er det (dessverre) blitt veldig vanlig å sammeligne nettleseres hastighet med benchmark-tester som gjør en kunstig test av nettleserens hastighet. Og i mange av disse, er Firefox 3 markant kjappere enn Safari 3.1. Dessverre viser aldri slike kunstige tester hele sannheten, og for de av oss med OS X (jeg setter pris på om noen tester dette på Windows også) er det fort gjort å teste dette:

1. Start Firefox 3 og Safari 3.1 side om side.
2. Slå av innholdsfiltre (adblocker, Flashblocker osv) i begge to.
3. Last en side stappfull av elementer, gjerne både Flash og bilder (jeg brukte forsiden på VG.no) i begge nettleserene.
4. Scroll opp og ned med musehjul eller scrollbar i begge nettleserene, og merk hvordan Firefox 3 kjennes ut som sirup sammenlignet med Safari!

Og før noen spør, resultatet er det samme med smooth scrolling både av og på i Firefox. Den innstillingen har strengt tatt ingenting med dette fenomenet å gjøre.

For en gjennomsnittlig nettavis er det ikke uvanlig at en tredjedel av trafikken kommer via linker fra andre nettsteder, og ikke via bokmerker eller direkte inntasting av adressen. Og da må man spørre seg selv om folk som finner nyhetene andre plasser enn på avisens forside er en lesergruppe man ønsker å bli kvitt eller utnytte for det den er verdt.

Det franske nyhetsbyrået AFP gikk til sak mot Google News pga linking til artikler og Google svarte med å fjerne alle AFPs nyheter (inkludert nyheter fra andre publikasjoner som brukte AFP-saker). Resultatet var at AFPs kunder merket en kraftig nedgang i besøk, og klaget høylytt. Dette vil neppe være merkbart i Norge siden Google News ennå er nytt her, men det viser at trafikken man kan tjene på å være med der ikke er til å kimse av. På SearchEngineGuide.com kan man lese forklaringen fra en av AFPs kunder.

Det å komme med på Google News anbefales faktisk av de fleste eksperter på hvordan man skal skaffe trafikk til et nettsted. For eksempel av SEOMoz – et veldig godt ansett internasjonalt nettsted på trafikkdriving.

Digg.com er et nettsted kjent for å drive nettsteder til knes pga overbelastning. Det er et nettsted hvor brukere kan sende inn nyheter og stemme på dem. De nyhetene som får mest stemmer havner på forsiden, så man kan virkelig kalle det et full-demokratisk nyhetsted. Pga Digg.coms popularitet er det dessverre mange nettsteder som ikke klarer presset når de havner på forsiden der, det har til og med fått navnet Digg-effekten! Hos e-Consultancy.com kan man se at det å få en forsidehistorie på Google News (den internasjonale utgaven vel å merke) gir TRE ganger så mye trafikk som Digg.com. Er slike effekter (riktignok i norsk skala) noe du for enhver pris vil unngå?

Den eneste «ulempen» jeg ser for nettaviser er færre visninger på reklamene nedover på forsiden (selv om det viser seg at folk som kommer direkte inn på en artikkel på et nettsted ofte ser på forsiden før de forsvinner). Men dette tror jeg fort kan veies opp med større fokus på annonseplasser inne på selve artiklene og større bruk av kontekst-orientert annonsering.

Tillegg: For de som vil lese en litt mer generell artikkel om teamet, har Astrid Meland i Dagbladet en flott artikkel kalt «Legg ned Web 2.0» og Kristine Løwe i Journalisten skriver om at «Svenskene tjener på blogglenker«.p

Hva er Web 2.0 ikke

Noen har feilaktig trodd at Web 2.0 er en designstil med mye luft, minimalisme, klare farger og stor skrift. Dette har ingenting med Web 2.0 å gjøre, men er en design-trend som tilfeldigvis kom samtidig med begrepet.

Andre tror derimot (like feilaktig) at Web 2.0 er AJAX. At websider kan gjøre ting uten å lastes på nytt, slik at de ligner mer på et vanlig program som kjører på maskinen. Dette er en av teknologiene som kan brukes til Web 2.0, men er langt fra obligatorisk.

Hva er Web 2.0

Web 2.0 har vært beskrevet som mye opp gjennom tidene, men grunnideene (fra O’Reilly og John Battelle) kan nok oppsummeres slik:

• Nettet fungerer som en platform
• Data (som i informasjon) er drivkraften
• Nettverkseffekt oppnås ved hjelp av deltakelse
• Nye opplevelser oppstår som følge av funksjonalitet hentet fra flere uavhengige kilder

Her ser man fort hvor utrolig visjonær John Battelle (og co) virkelig var. Flere og flere nettsteder som passer til disse definisjonene fortsetter å dukke opp med rasende fart. Men hvor ble det av selve hypen rundt Web 2.0?

Voksesmerter for nye medier

For å forklare hva som skjedde må vi tilbake i tid, til en tid før internett.

Når TV gjorde sitt inntog brukte man det man hadde av kunnskap fra det gamle mediet (radio) i det nye mediet (TV). Dette medførte at man lenge hadde en fortellerstemme på alt av dramaproduksjoner (TV-teater o.l.) fordi det "var slik man gjorde det". Nå i ettertid virker det totalt håpløst å ha en stemme som forteller hva man ser på skjermen, men slik var det. Og i overført betydning fungerte internett slik frem til Web 2.0.

Det man måtte gjøre for å mestre TV-mediet var altså å innse særegenhetene til det nye mediet. Man ser hva som skjer på skjermen, altså er det unødvendig å presentere informasjonen dobbelt. Dette er det absolutt største særpreget TV hadde i forhold til eksisterende medier, likevel tok det en god stund før man skjønte det.

Og hva er så internetts særegenhet? Hva er det internett muliggjør, som ingen andre medier har gjort?

Ett ord: interaktivitet.

Et modent internett

Det jeg faktisk prøver å si er at Web 2.0 ikke er et konsept, og heller ikke en fase. Web 2.0 er modningen av internett. Web 2.0 er faktisk Web 1.0 – det vi hadde før var Web 0.1 beta! Velkommen til morgendagen. :)

Hvis du ser på listen lenger opp over egenskaper ved Web 2.0 vil du se at dette bare er naturlige utnyttelser av interaktiviteten i nettet. Brukerene kan og må delta. Hvis de ikke gjør det betyr det at du bruker en tankegang fra bøker, aviser og TV. Og da er du dømt til å være middelmådig.

Jeg vil faktisk gå som langt som å si at brukerene av det nye internettet ser på all informasjon som sin. De kan gjøre ting med den, og føler derfor et eierskap. En avisartikkel? Jeg kan dele den med mine venner (Facebook), jeg kan nominere den til ære og heder (Digg.com), jeg kan kommentere den direkte (i nettavisen), jeg kan blogge om den (Twingly eller trackbacks) eller jeg kan sende linken til noen via et direktemeldingsnettverk. Å lese den kommer faktisk helt i bakgrunnen når nettets potensiale utnyttes til det fulle.

Mange steder står også brukerne for alt innholdet. Tenk å kunne ha et nettsted som driver seg selv, alt du trenger er å slenge opp annonsene?

Flere og flere av nyere suksessfulle nettsteder bruker dette for alt det er verdt. De får brukerne mer involvert enn før, og med brukere som føler eierskap til innholdet kommer det mye gratisreklame. Viral markedsføring kan ikke kjøpes for penger, det kommer fordi folk vil dele innhold.

Et meget godt eksempel på dette er det norske start.no som faktisk opplevde over 434% økning i antall brukere på en eneste uke da de laget en quiz-tjeneste med deling via Facebook. Å ta en quiz er en ting, men hvis du ikke kan gjøre noe med resultatet er det ikke internett. Da er det papir.

Hva medfører dette i praksis

Det store "problemet" med å utnytte dette er at man må legge fra seg en del tankegods på rettigheter. Brukerene må føle råderett over ditt innhold. Tror du det var en lett beslutning for YouTube å la folk embedde videoene i sine egne sider istedenfor å bare linke til dem? Garantert ikke, men de angrer neppe i dag. Informasjon på nett er ikke låst innenfor permer, den må få leve sitt eget liv.

Man må også droppe tankegangen om "hva vil jeg vise brukerene?". Dette er helt feil spørsmål. Man bør spørre seg selv "hva kan jeg la brukerene gjøre?". Hvis du bare har 1 eller 2 svar er du på papirstadiet enda, internett dreier som om hva enkeltindividene har å si.

Det er et scenario jeg ser om og om igjen på forum og epostlister med temaet css og webdesign. Fersk nybegynner poster en link til en testside, og ber om hjelp fordi den ikke ser ut som forventet i en eller annen nettleser. Designerguru svarer, og forteller ferskingen at siden ikke validerer og at den bør valideres før man ber om hjelp med problemet. Det skjer ingen videre diskusjon; ingen flere svar; ingen flere vil hjelpe.

Hvorfor skjer dette? Hvorfor vil vi ikke hjelpe deg?

Det smarte og dype svaret er at vi faktisk hjelper deg, du har bare ikke skjønt det enda. Det fulle svaret er slik:

1. Validering kan avsløre problemet ditt. Veldig mange tilfeller av «det virker i en nettleser, men ikke i en annen» skyldes glipper av forfatteren. Skrivefeiler som manglende attributtverdier kan forårsake totalhavari i nettleseren, og validering fanger opp slike feil. Enkle feil som manglende sluttagger (slik som </table> eller <div>) eller manglende elementer (slik som <tr>) kan forårsake forskjellige problemer i forskjellige nettlesere. Små feil som dette er vanskelig å se i sin egen kode, men validering vil avdekke disse med en gang.

   Jeg påstår ikke at siden din, når den er validert, automatisk vil se rett ut i alle nettlesere – det motsatte kan skje. Jeg påstår heller ikke at det ikke finnes talentfulle designere som kan lage gammeldags «tagsuppe» som fungerer feilfritt i alle nettlesere, for de finnes. Men validatoren er et automatisk verktøy som kan avsløre små men viktige feil som er vanskelige å finne for hånd. Hvis du lager gyldig kode mesteparten av tiden, kan du dra nytte av denne automatikken for å finne uhellene når de forekommer. Men hvis oppmerkingsspråket ditt ikke er i nærheten av å være gyldig flyver du totalt i blinde når ting går galt. Validatoren vil spy ut dusinvis eller hundrevis av feil på siden din, og å finne den ene feilen som faktisk forårsaker problemet ditt blir som å finne en nål i en høystakk.

2. Validering kan løse problemet ditt. HTML er ikke «hva som helst funker» – det er regler for hvordan elementer kan brukes og kombineres. Nettlesere er skrevet for å tolke disse reglene og tegne opp nettsidene etter disse. Nettlesere har logikk for å håndtere forskjellige typer ugyldig kode inkludert nettleser-spesifikke tagger og attributter, ugyldige kombinasjoner av block-level og inline elementer og overlappende elementer. Forskjellige nettlesere gjør forskjellige interne tolkninger av denne såkalte «tagsuppen», og dette kan igjen føre til uventede varierende resultater når de prøver å bruke stilark eller script på det resulterende dokument-treet.

   Ian Hickson illustrerer disse forskjellene. Dave Hyatt, en av utviklerene bak Apples Safari nettleser, snakker om «stil til overs»-problemet forårsaket av feilnøstede elementer. Som Daves eksempel viser, påvirker det ikke bare CSS-baserte sider. Det påvirker sider skrevet i utelukkende HTML også.

   Jeg sier ikke at validering er en vidunderkur som automatisk vil løse alle dine webdesign-problemer – for det er det ikke. Designere må fortsatt forholde seg til mange kompatibilitetsproblemer i gyldig kode på tvers av nettlesere og plattformer. Men å validere sidene dine eliminerer en rekke potensielle problemer, og etterlater oss med en mye mindre (og derfor mer håndterbar) liste over problemer å jobbe med. Hvilket igjen bringer oss til mitt neste poeng:

3. Gyldig kode er vanskelig nok å finne feil i. Å finne feil i «tagsuppe» er mange ganger vanskeligere. Det er heller ikke spesielt givende. Noen av oss er flinke til det, og en del av oss har holdt på lenge nok til at vi har vært nødt til å håndtere det på et eller annet punkt. Men det er ikke det vi har lyst til å bruke energien vår på. Det er ingenting estetisk givende eller intellektuelt tilfredsstillende ved å hjelpe en «gutteromskoder» å justere sin elendige kode og å denge noen nettlesere inn i underkastelse. Vi vet det hele kommer til å skjære seg i neste uke, vi har prøvd det selv, vi vet hvordan det går. Vi vet at koden din lever på lånt tid.

   Og nevnte jeg at å feilsøke slik kode er vanskelig? Det er mye å holde styr på, selv når du gjør alt rett. Det er bugs i Windows-nettlesere, bugs i Mac-nettlesere, bugs i nye og gamle nettlesere, bugs i Opera, bugs i Firefox og bugs i Internet Explorer også. André Bjerke kunne laget et dikt av alle buggene vi må håndtere bare i våre gyldige, standard-baserte nettsider. Og på toppen av dette vil du at vi skal prøve å finne ut av det tilnærmet uendelige antall bugs som kan forårsakes av din «tagsuppe»? Så god tid har vi rett og slett ikke, og den tiden vi har er bedre investert andre plasser. Som igjen bringer meg til det siste poenget:

4. Validering er en indikator på at du har peiling. Det er veldig mange mennesker som trenger vår hjelp, og det er relativt få av oss som har den kombinasjonen av tid, ekspertise og vilje til å søke etter feil i andre folks layout gratis. Det er ganske elementert egentlig: vi kan rett og slett ikke hjelpe alle som spør. Akkurat som en personalavdeling som får 500 søknader for en utlyst stilling, må også vi filtrere ut på et kriterium, og gyldig kode har vist seg å være et bra kriterium. Det er mulig, til og med uunngåelig, at dette igjen vil føre til at vi overser en og annen lovende designer som kunne visst seg å bli både en god venn eller en profesjonell kompanjong senere i livet, men det er bare sånn det må være. Det kan også hende at blant de 500 søkerene, var det den med 5 skrivefeil i søknaden som var den beste kandidaten. Men du kan ikke intervjue alle. Du må finne et kriterium å filtrere på.

   Hvorfor er gyldig kode et godt kriterium? Fordi ingen lager gyldig kode ved et uhell. Hvis du kommer til oss og sier «Jeg har denne siden hvor både HTML og CSS validerer, men har dette spesifikke problemet» så har du tydeligvis lagt ned litt arbeid i den, du har møtt oss på mer enn halvveien, la oss se hva vi kan få til. Men hvis du kommer til oss og sier «Hei, jeg slengte sammen denne siden som virker i nettleser X men så sier klienten min at den ikke fungerer i W, Y og Z, det må da være noen drittnettlesere», så kan det hende du må se et godt stykke etter hjelp.