Jeg har vært veldig aktiv på Twitter. På noen automatiske ranking-tjenester har jeg sett meg rangert som den mest aktive tvitreren i Troms fylke, og jeg frykter at det er helt korrekt.
Derfor er det vemodig når jeg nå har kommet frem til at jeg må forlate Twitter.
Nå har jeg kranglet og kranglet og kranglet, og føler det er på tide jeg får advart andre mot Zailor.no – firmaet som har gjort tilværelsen sur for meg i de siste månedene. 12. oktober forhåndsbestilte jeg New Super Mario Bros Wii fra Zailor.no fordi de var billige, og jeg tidligere har fått spill sendt med brevpost fra dem. Her i Nord-Norge er det veldig kjekt å kunne få slikt som brevpost siden pakker bruker 4 dager fra Oslo. Spillet hadde lanseringsdato 20. november, så jeg var over en måned før tiden. Jeg betalte med kredittkort, noe jeg har fått angre på i ettertid.
Det begynte med at jeg kom over bloggen Fullt hus og stormende jubel, skrevet av en fembarnsmor med et humoristisk blikk og gode fortellerevner. Riktignok mer underholdende for familiefolk som meg selv, og neppe noe jeg hadde blogget om ut av det blå.
Hvis det ikke var for hennes sidebar kalt “Andres gullkorn”. Tusen takk, Lin. Nå sitter jeg på jobb med fuktige øyne og klump i halsen! Hvis noen lurer var nemlig gullkornene fantastisk bra, faktisk så bra at jeg tillater meg å videreformidle dem:
Les og nyt!
Da var det avgjort! Fra 1. januar begynner jeg som systemutvikler hos Jupiter System Partner. Jeg gleder meg både til nye utfordringer og tryggheten i en fast stilling.
I forbindelse med dagens debatt i Aftenposten kalt “stenger ute leserne” (funnet via IAllEnkelhet.no) som jeg anbefaler alle å lese, tar jeg opp noen argumenter om hvorfor f.eks Google News er den beste oppfinnelsen for internettmedier siden Apache! :-P Resten av denne artikkelen baserer seg på en intern utblåsning jeg hadde for et halvt år siden, men den er like aktuell i dag.
Det er nå over 3 år siden begrepet "Web 2.0" ble brukt for første gang. Og meningene både om hva dette var, og hvor det kom til å ende var mange.
Så har jeg endelig byttet template og gått tilbake til Norsk i bloggen min. Jeg følte at terskelen ble høyere for å skrive nye innlegg når jeg måtte skrive på engelsk, og i tillegg var kanskje fokuset litt vel snevert.
Jeg har en forhåpning om at jeg skal blogge oftere heretter, men det får tiden vise…. ;)
Jeg har omskrevet deler av malen for at Asle i gjesteboka skal bli i litt bedre humør. ;) Nå kan jeg misjonere for å utradere XHTML fra nettet med god samvittighet. :p
This is a norwegian translation of Why we won’t help you by Mark Pilgrim. Read the full post »
Hun smiler seg gjennom dagen og får ofte folk til å le. Du synes kanskje hun er litt sær, men ser ikke noe galt i det. Hun lytter til det du sier og vil helst være alles venn. Hvis du ser det blinker en tåre er den borte når hun snur seg igjen. Trenger du hjelp til noe en gang spør henne hun gjør seg flid. Som en reddende engel flyr hun inn når ingen andre har tid, men rundt seg bygger hun en mur der ingen slipper inn. For ingen vet at om natten er det tårer på en engels kinn... -- Limahl på dikt.no
Jeg har litt backlog på ting jeg vil blogge om, så det kan gå varmt med gamle ting her de neste dagene. :p
I Dagbladet kan vi lese at det faktisk er et reelt problem at jobbkandidater (riktignok i USA) vil ha mamma med på jobbintervju! Problemet er kanskje ikke her enda, men kommer ikke de fleste trender sigende hitover også?
Ville du ansatt noen med så lite selvstendighet? Grøss og gru, jeg får bare Marie fra “Alle elsker Raymond” i hodet… ;)