Vanlige utvidelser

Adblock

Reklameblokkering. Funker greit uten at du må konfigurere deg ihjel.

Applet2Object

Chrome liker ikke applet-taggen så bra, så en del nettsider som bruker denne gamle, utdaterte og ugyldige taggen (f.eks mange norske nettbanker) funker ikke uten denne utvidelsen.

Bookmark tree

Gir deg en popup-meny med dine bokmerker (eller en spesifikk undermappe). Jeg bruker denne for å ha mine mest brukt bookmarklets kjapt tilgjengelig.

Chrome Nanny

Blokkerer nettsteder (du velger selv) til tidspunkt (du velger selv). Jepp, jeg har denne installert på jobbmaskinen min. Du kan lett omgå den, men den funker faktisk greit likevel.

Docs PDF/Powerpoint Viewer

Åpner Office-dokumenter i Google Docs så du slipper å laste dem ned. Tar også PDF-dokumenter, men det synes jeg den innebygde PDF-leseren i Chrome gjør bedre. :)

Prowl

Lar meg sende adressen til siden jeg er på til iPhone-applikasjonen med samme navn med et museklikk.

TinEye Reverse Image Search

Lar deg sende bilder til TinEye. TinEye er en tjeneste som søker etter lignende bilder. Veldig kjekt når man ønsker seg en større versjon av et bilde.

RSS abonnement

Gir deg automatisk RSS-abonnering fra adresselinjen, slik som i alle andre nettlesere. :)

Web Developer

Masse verktøy for webutviklere. For de som har brukt Web Developer Toolbar for Firefox, er denne laget av samme utvikler og har derfor samme funksjonalitet.

Userscript

Det store bildet

Lar deg klikke på profilbildene på Underskog for å se dem i orginal-størrelse.

FFixer

Haugevis med ekstrafunksjonalitet / konfigurasjon av Facebook. Få forhåndsvisning av bilder, rydd bort ting du ikke liker osv…

Stop iTunes

Hindrer linker til iTunes store fra å åpne iTunes automatisk.

YouTube Video Download

Gir deg download-knapp på alle YouTube-videoer. Utrolig elegant gjennomført.

Flick Link Original Images 2

Gir tilgang til orginalbilder på Flickr.

LMGTFY.com link on Google search result

Gjør som den sier. Alle resultatsider hos Google får en link øverst til samme resultat på lmgtfy.com.

Oppdatert: 8. oktober.

Derfor er det vemodig når jeg nå har kommet frem til at jeg må forlate Twitter.

I begynnelsen av min Twitter-karriere var det følelsen av et fagmiljø som tiltrakk meg. Jeg fulgte folk med samme interesser, og vi diskuterte faglige ting. Jeg følte at kvaliteten på informasjonen som fløt var minst like god som den jeg før fikk ved å lese blogger rundt omkring på nettet. Derfor valgte jeg Twitter.

Nå, på slutten av min Twitter-karriere føler jeg at Twitter er fullt av pludring om filmer, spill, nyheter, hverdagsobservasjoner , «morsomme linker» og kjendisspotting. Den eneste funksjonen jeg ser at Twitter kan ha for meg personlig er nettverksbygging, men det blir uansett for globalt til at jeg føler det er matnyttig nok for meg.

Måten jeg bruker Twitter på er at jeg leser absolutt alt som sies av de jeg følger. Har jeg vært offline en dag blar jeg meg helt tilbake til der jeg var sist, og leser meg ajour. For å klare dette følger jeg veldig få, og går stadig gjennom listen min og fjerner folk jeg ikke synes er relevante nok. Derfor har jeg også nesten dobbel så mange followers enn hva jeg følger selv. Jeg har aldri vært kjent for moderasjon, og det gjenspeiles nok i min Twitter-bruk. For en informasjonsjunkie blir det fort alt eller ingenting…

Jeg har en utfordring til deg: Åpne opp din egen Twitter-strøm akkurat nå. Se nedover første side. Finner du noe der du virkelig hadde savnet om du ikke hadde vært på Twitter i dag? Hadde noe der tilført deg noe du ellers hadde gått glipp av? Og ikke klart å finne på Facebook, Digg.com eller Reddit?

Forhåpentligvis får jeg brukt tiden andre plasser fremover. Jeg håper på litt mer tid på denne bloggen, men også mer tid på ymse programmeringsprosjekter som aldri har kommet lenger enn planleggingsstadiet.

Men jeg blir ikke å slette meg fra Twitter. Jeg vil få (og svare) DM og mentions fordi jeg får epostvarsel på dem, men den daglige lesingen er altså over for min del. Noen få utvalgte legger jeg inn i Google Reader.

20. november (en fredag), på lanseringsdagen tikket denne meldingen inn på epost, samtidig som pengene ble trukket fra kredittkortet mitt.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 20.11.2009 kl: 11:10

Dette er en bekreftelse på at følgende vare(r) nå er fakturert og vil bli pakket første virkedag. Fra ordrenr. 211869 vil du motta følgende:

• 1 stk. New Super Mario Brothers /Wii

Du kan forvente å motta forsendelsen 3 dager fra første virkedag i Øst og Sør Norge. For Vestlandet, Midt Norge og nordover vil det gå fra 4-5 dager.

Etter 2 dager skjønte jeg at spillet ikke var sendt med brevpost, og regnet med det kom som pakkepost istedenfor. Men etter 7 dager (på en fredag) skjønte jeg at noe måtte være galt, og sendte en etterlysning. Da la jeg også merke til at spillet sto med «forventet inn 27. november». Men dette avskrev jeg som en tastefeil, og nevnte for dem i mailen jeg sendte…

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 27.11.2009 kl: 22:04

Tidligere når jeg har bestilt enkeltspill fra dere har dere sendt det som brevpost, og jeg har derfor fått spillet i postkassen innen 1 eller 2 dager. Det er nå 7 dager siden ordren min visstnok var ferdigpakket hos dere. Har dere noen mulighet for å sjekke hvor den er blitt av? Som et lite PS på slutten kan jeg nevne at dere har feil release- dato på New Super Mario Bros Wii.

Svaret kom over helgen, og inneholdt en halvveis plausibel forklaring, selv om svaret kom 10 dager etter at pakken skulle vært sendt og det virket rart at posten skulle vært så forsinket. De sier i klartekst at pakken er sendt.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 30.11.2009 kl: 08:59

Hej. Vi har sendt spillet til dig og du skulle gerne modtage det i løbet af kort tid.
Der har været en del forsinkelser med posten, så det har taget lidt ekstra dage.

vh. zailor kundeservice

På dette tidspunktet Googlet jeg Zailor.no og fant mange misfornøyde kunder: en på diskusjon.no som har ventet over en måned på spillet sitt, en til på diskusjon.no som aldri fikk spillet sitt, en haug med mennesker på avforum.no som har ventet et halvt år på varene sine og Jan Kåre som også har elendige erfaringer med Zailor.no (i kommentarfeltet der finner du faktisk 2 til som er blitt lurt!). Og alt dette bare fra første side med søkeresultater!

Da det i tillegg var gått 4 dager til, altså totalt 14 dager siden bestillingen skjønte jeg at jeg var i ferd med å bli offer for det samme som de andre kundene til Zailor.no, og tonen min ble en god del hardere. (Merk: MIG er Modern Internet Group, selskapet som eier PlayX, KidsDVD, DVD.se og Zailor.no. Såvidt jeg kan se deler alle disse nettstedene både administrasjon og lager.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 04.12.2009 kl: 14:51

Det er vel nå ganske tydelig at spillet ikke var sendt på mandagen heller, siden det er 4 dager siden, og det ikke lå noe spill til meg i posten i dag. Står «lyve til kundene» i stillingsinstruksen hos MIG?

Det er nå 2 uker siden jeg ble fakturert, altså TRE ganger den tiden en pakke skulle brukt fra dere til meg… Et kjapt Google-søk på «Zailor.no» sier meg at jeg dessverre ikke er alene om å motta denne type kundebehandling fra dere.

Svaret kom nok en gang over helgen, med en helt ny årsak oppgitt. Nå var det plutselig sykdom. Visste de ikke om dette forrige gang de skrev til meg? De antyder også at pakken allerede er sendt fra dem.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 07.12.2009 kl: 09:11

Hej. Der har været en del sygdom på vores norske lager, så vi har fået sendt pakkerne nogle dage senere end lovet, men hvis du ikke allerede har modtaget din pakke, skulle den gerne dukke op i løbet af denne uge.
Vi beklager.

vh. zailor kundeservice

Da fredagens postlevering var mottatt og jeg så at spillet heller ikke kom denne uken, rant begeret over. Jeg er lei, slår opp i forbrukerkjøpsloven, finner ut at kravene for oppheving av kjøp forlengst er oppfylt, og krever pengene mine tilbake.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 11.12.2009 kl: 20:32

Jeg er mildt sagt sjokkert over gjentatte løgner fra dere angående denne bestillingen. Det er nå 3 uker siden dere påsto at varen min ble pakket. Jeg har fått to vidt forskjellige bortforklaringer på hvorfor den ikke er sendt. Det er nå ganske tydelig for meg at dere lyger til kundene.

1. Dere har feilet å levere min bestilte vare innenfor forventet tid, i henhold til den norske forbrukerkjøpsloven paragraf 6.
2. Når man forhåndsbestiller et spill lenge før lanseringsdatoen må det anses at en punktlig levering er motivet for kjøpet. Forsinkelsen må derfor anses som vesentlig når det har gått 3 uker uten at jeg har mottatt varen. Jeg har derfor anledning til å kreve heving av kjøpet etter forbrukerkjøpsloven paragraf 21, andre ledd.
3. Ettersom dere har lovet flere leveringer etter den første leveringsdatoen har dere også feilet i å levere innen en rimelig tillegsfrist, som nevnt i forbrukerkjøpslovens paragraf 21, tredje ledd. Noe som gir meg enda en rett til heving av kjøpet.

Jeg krever derfor kjøpet hevet, og at dere tilbakebetaler pengene dere feilaktig har fakturert meg SNAREST. Hvis ikke oversender jeg saken til forbrukerrådet i Norge i løpet av de neste dagene.

Dette skremmer dem nok til at de svarer tidlig en lørdags formiddag. Hvis jeg skal motta pakken på tirsdag som de sier må jo pakken være sendt fra dem.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 12.12.2009 kl: 10:27

Hej. Vi har sendt spillet til dig, men desværre med en del forsinkelser. Kan vi evt. vente til starten af næste uge med at gøre mere ved dette?? Hvis du ikke har modtaget din pakke på tirsdag så vil vi gerne, at du tager kontakt til os igen og så vil jeg tilbageføre pengene til dig selv om vi ikke har modtaget spillet retur.

vh. zailor kundeservice

Tonen i eposten var såpass unnskyldende, og fristen (tirsdag) såpass knapp at jeg genuint trodde dem denne gangen. Jeg ventet nok en gang på pakken min.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 13.12.2009 kl: 00:34

Det er greit. Dere hører fra meg i løpet av neste uke.

Besvart på en søndag faktisk…

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 13.12.2009 kl: 09:23

Hej. Det lyder godt:) Og tak for din tilbagemelding.

vh. zailor kundeservice

Tirsdagen kom og gikk uten noe spill, og heller ikke på onsdag lå det noe i postkassen min. Nå bestemte jeg meg for at Zailor.no aldri i livet skulle få beholde pengene mine, koste hva det koste ville.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 16.12.2009 kl: 23:26

Det er nå onsdag, og heller ikke i dag lå spillet i postkassen. Jeg anser kjøpet som opphevet, og ser frem til å få tilbakeført pengene til kortet jeg handlet med evt. konto 1234 56 12345.

Og nå blir det rett og slett komisk. De presterer faktisk å komme med en tredje grunn til at pakken min ikke er kommet frem. Og nok en gang sier de at pakken er sendt til meg.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 17.12.2009 kl: 08:50

Hej. Jeg har snakket med vores lagerchef og han fortæller, at pakken til dig er kommet retur til os uden årsag, og så er den sendt afsted til dig igen.

Du skulle derfor gerne modtage den i løbet af få dage.
Vi beklager.

vh. zailor kundeservice

Jeg har som sagt bestemt meg for at jeg ikke vil ha noe som helst fra Zailor.no noensinne, og holder på mitt.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 17.12.2009 kl: 13:28

Jeg er ikke interessert i unnskyldningene deres. Verken treg post, sykdom eller pakker som kommer i retur kan forklare at det har gått 27 dager fra dere skulle sendt spillet uten at jeg har mottatt det.

Jeg ga beskjed 11. desember om at jeg opphever kjøpet med hjemmel i den norske forbukerkjøpsloven, og det står jeg ved. Jeg ønsker ikke å vente på levering, men forventer pengene mine tilbakebetalt umiddelbart. Jeg gjentar:

1. Dere har feilet å levere min bestilte vare innenfor forventet tid, i henhold til den norske forbrukerkjøpsloven paragraf 6.
2. Når man forhåndsbestiller et spill lenge før lanseringsdatoen må det anses at en punktlig levering er motivet for kjøpet. Forsinkelsen må derfor anses som vesentlig når det har gått 4 uker uten at jeg har mottatt varen. Jeg har derfor anledning til å kreve heving av kjøpet etter forbrukerkjøpsloven paragraf 21, andre ledd.
3. Ettersom dere har lovet flere leveringer etter den første leveringsdatoen har dere også feilet i å levere innen en rimelig tillegsfrist, som nevnt i forbrukerkjøpslovens paragraf 21, tredje ledd. Noe som gir meg ytterligere rett til heving av kjøpet.

Jeg krever derfor kjøpet hevet, og at dere tilbakebetaler pengene dere feilaktig har fakturert meg SNAREST. Hvis ikke oversender jeg saken til forbrukerrådet i Norge i løpet av de neste dagene.

Senere den dagen kjøper jeg spillet i en lokal butikk, fordi jeg ikke vil risikere å starte juleferien uten å ha dette i hus. Mailen over ble sendt på torsdag formiddag, først tirsdag morgen kommer svaret.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 22.12.2009 kl: 07:47

Hej. Har du ikke modtaget pakken fra os endnu??

vh. zailor kundeservice

Fortsatt ikke noe spill i postkassa mi, og jeg forklarer hvorfor det ikke lenger er aktuelt å akseptere spillet fra dem. Jeg Etter at jeg sender denne laster jeg ned klageskjema fra Forbrukerrådet og begynner å innhente dokumentasjonen jeg behøver.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 22.12.2009 kl: 14:45

Nei, det var ikke noe spill i dagens post heller.

Jeg skal heller ikke ha spillet, jeg har vært nødt til å kjøpe det i butikk i mellomtiden.

Siden dere fortsatt ikke har gjort tegn til å refundere pengene mine enda jeg flere ganger har oppgitt at jeg vil heve kjøpet, ser jeg meg nødt til å sende inn en formell klage til forbrukerrådet.

Svaret kom relativt kjapt denne gangen, med nok en antydelse om at spillet er sendt.

Fra: Zailor Kundeservice
Til: Håvard Pedersen
Dato: 22.12.2009 kl: 16:28

Hej. Jeg har tilbageført 489 kr til dig idag. Når du modtager spillet vil vi meget gerne, at du sender det retur til os.

vh. zailor kundeservice

Fair is fair. Jeg har ikke behov for 2 eksemplarer, men håper det må avhentes på postkontoret, så jeg bare kan kaste hentelappen og la det gå i retur av seg selv.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 23.12.2009 kl: 11:56

Det er greit.

Omtrent på juleaften (husker ikke nøyaktig) tikker pengene inn på konto.

Det morsomme er at spillet til dags dato (7. januar) enda ikke har kommet! De valgte altså å avslutte det hele med nok en løgn! Fantastisk… Jeg sendte dem en orientering bare for å sikre meg, 5. januar.

Fra: Håvard Pedersen
Til: Zailor Kundeservice
Dato: 05.01.2010 kl: 22:37

Tenkte jeg bare skulle nevne at jeg dessverre ikke har noe å sende tilbake til dere, spillet kom aldri. Det er sikkert posten sin feil denne gangen. :)

• 6 ganger i løpet av 6 uker har de påstått spillet er sendt fra dem uten at jeg noensinne har mottatt det.
• 3 vidt forskjellige unnskyldninger har blitt presentert

Jeg skal ihvertfall aldri mer bruke en eneste krone hos noen av Modern Internet Groups selskaper: PlayX, KidsDVD, DVD.se eller Zailor.no. Og jeg anbefaler ingen andre å gjøre det heller!

Hvis det ikke var for hennes sidebar kalt «Andres gullkorn». Tusen takk, Lin. Nå sitter jeg på jobb med fuktige øyne og klump i halsen! Hvis noen lurer var nemlig gullkornene fantastisk bra, faktisk så bra at jeg tillater meg å videreformidle dem:

• Complete Healing hos Inagh og gutta
• Forlot gråtende kvinne på perrongen hos Bussbloggen (bloggen er tatt ned)
• Noen opplevelser gjør noe med deg hos Svein Øverland
• Tenkepause i Mitt egosentriske hjørne

Les og nyt!

For en gjennomsnittlig nettavis er det ikke uvanlig at en tredjedel av trafikken kommer via linker fra andre nettsteder, og ikke via bokmerker eller direkte inntasting av adressen. Og da må man spørre seg selv om folk som finner nyhetene andre plasser enn på avisens forside er en lesergruppe man ønsker å bli kvitt eller utnytte for det den er verdt.

Det franske nyhetsbyrået AFP gikk til sak mot Google News pga linking til artikler og Google svarte med å fjerne alle AFPs nyheter (inkludert nyheter fra andre publikasjoner som brukte AFP-saker). Resultatet var at AFPs kunder merket en kraftig nedgang i besøk, og klaget høylytt. Dette vil neppe være merkbart i Norge siden Google News ennå er nytt her, men det viser at trafikken man kan tjene på å være med der ikke er til å kimse av. På SearchEngineGuide.com kan man lese forklaringen fra en av AFPs kunder.

Det å komme med på Google News anbefales faktisk av de fleste eksperter på hvordan man skal skaffe trafikk til et nettsted. For eksempel av SEOMoz – et veldig godt ansett internasjonalt nettsted på trafikkdriving.

Digg.com er et nettsted kjent for å drive nettsteder til knes pga overbelastning. Det er et nettsted hvor brukere kan sende inn nyheter og stemme på dem. De nyhetene som får mest stemmer havner på forsiden, så man kan virkelig kalle det et full-demokratisk nyhetsted. Pga Digg.coms popularitet er det dessverre mange nettsteder som ikke klarer presset når de havner på forsiden der, det har til og med fått navnet Digg-effekten! Hos e-Consultancy.com kan man se at det å få en forsidehistorie på Google News (den internasjonale utgaven vel å merke) gir TRE ganger så mye trafikk som Digg.com. Er slike effekter (riktignok i norsk skala) noe du for enhver pris vil unngå?

Den eneste «ulempen» jeg ser for nettaviser er færre visninger på reklamene nedover på forsiden (selv om det viser seg at folk som kommer direkte inn på en artikkel på et nettsted ofte ser på forsiden før de forsvinner). Men dette tror jeg fort kan veies opp med større fokus på annonseplasser inne på selve artiklene og større bruk av kontekst-orientert annonsering.

Tillegg: For de som vil lese en litt mer generell artikkel om teamet, har Astrid Meland i Dagbladet en flott artikkel kalt «Legg ned Web 2.0» og Kristine Løwe i Journalisten skriver om at «Svenskene tjener på blogglenker«.p

Hva er Web 2.0 ikke

Noen har feilaktig trodd at Web 2.0 er en designstil med mye luft, minimalisme, klare farger og stor skrift. Dette har ingenting med Web 2.0 å gjøre, men er en design-trend som tilfeldigvis kom samtidig med begrepet.

Andre tror derimot (like feilaktig) at Web 2.0 er AJAX. At websider kan gjøre ting uten å lastes på nytt, slik at de ligner mer på et vanlig program som kjører på maskinen. Dette er en av teknologiene som kan brukes til Web 2.0, men er langt fra obligatorisk.

Hva er Web 2.0

Web 2.0 har vært beskrevet som mye opp gjennom tidene, men grunnideene (fra O’Reilly og John Battelle) kan nok oppsummeres slik:

• Nettet fungerer som en platform
• Data (som i informasjon) er drivkraften
• Nettverkseffekt oppnås ved hjelp av deltakelse
• Nye opplevelser oppstår som følge av funksjonalitet hentet fra flere uavhengige kilder

Her ser man fort hvor utrolig visjonær John Battelle (og co) virkelig var. Flere og flere nettsteder som passer til disse definisjonene fortsetter å dukke opp med rasende fart. Men hvor ble det av selve hypen rundt Web 2.0?

Voksesmerter for nye medier

For å forklare hva som skjedde må vi tilbake i tid, til en tid før internett.

Når TV gjorde sitt inntog brukte man det man hadde av kunnskap fra det gamle mediet (radio) i det nye mediet (TV). Dette medførte at man lenge hadde en fortellerstemme på alt av dramaproduksjoner (TV-teater o.l.) fordi det "var slik man gjorde det". Nå i ettertid virker det totalt håpløst å ha en stemme som forteller hva man ser på skjermen, men slik var det. Og i overført betydning fungerte internett slik frem til Web 2.0.

Det man måtte gjøre for å mestre TV-mediet var altså å innse særegenhetene til det nye mediet. Man ser hva som skjer på skjermen, altså er det unødvendig å presentere informasjonen dobbelt. Dette er det absolutt største særpreget TV hadde i forhold til eksisterende medier, likevel tok det en god stund før man skjønte det.

Og hva er så internetts særegenhet? Hva er det internett muliggjør, som ingen andre medier har gjort?

Ett ord: interaktivitet.

Et modent internett

Det jeg faktisk prøver å si er at Web 2.0 ikke er et konsept, og heller ikke en fase. Web 2.0 er modningen av internett. Web 2.0 er faktisk Web 1.0 – det vi hadde før var Web 0.1 beta! Velkommen til morgendagen. :)

Hvis du ser på listen lenger opp over egenskaper ved Web 2.0 vil du se at dette bare er naturlige utnyttelser av interaktiviteten i nettet. Brukerene kan og må delta. Hvis de ikke gjør det betyr det at du bruker en tankegang fra bøker, aviser og TV. Og da er du dømt til å være middelmådig.

Jeg vil faktisk gå som langt som å si at brukerene av det nye internettet ser på all informasjon som sin. De kan gjøre ting med den, og føler derfor et eierskap. En avisartikkel? Jeg kan dele den med mine venner (Facebook), jeg kan nominere den til ære og heder (Digg.com), jeg kan kommentere den direkte (i nettavisen), jeg kan blogge om den (Twingly eller trackbacks) eller jeg kan sende linken til noen via et direktemeldingsnettverk. Å lese den kommer faktisk helt i bakgrunnen når nettets potensiale utnyttes til det fulle.

Mange steder står også brukerne for alt innholdet. Tenk å kunne ha et nettsted som driver seg selv, alt du trenger er å slenge opp annonsene?

Flere og flere av nyere suksessfulle nettsteder bruker dette for alt det er verdt. De får brukerne mer involvert enn før, og med brukere som føler eierskap til innholdet kommer det mye gratisreklame. Viral markedsføring kan ikke kjøpes for penger, det kommer fordi folk vil dele innhold.

Et meget godt eksempel på dette er det norske start.no som faktisk opplevde over 434% økning i antall brukere på en eneste uke da de laget en quiz-tjeneste med deling via Facebook. Å ta en quiz er en ting, men hvis du ikke kan gjøre noe med resultatet er det ikke internett. Da er det papir.

Hva medfører dette i praksis

Det store "problemet" med å utnytte dette er at man må legge fra seg en del tankegods på rettigheter. Brukerene må føle råderett over ditt innhold. Tror du det var en lett beslutning for YouTube å la folk embedde videoene i sine egne sider istedenfor å bare linke til dem? Garantert ikke, men de angrer neppe i dag. Informasjon på nett er ikke låst innenfor permer, den må få leve sitt eget liv.

Man må også droppe tankegangen om "hva vil jeg vise brukerene?". Dette er helt feil spørsmål. Man bør spørre seg selv "hva kan jeg la brukerene gjøre?". Hvis du bare har 1 eller 2 svar er du på papirstadiet enda, internett dreier som om hva enkeltindividene har å si.

Jeg har en forhåpning om at jeg skal blogge oftere heretter, men det får tiden vise…. ;)

Jeg har omskrevet deler av malen for at Asle i gjesteboka skal bli i litt bedre humør. ;) Nå kan jeg misjonere for å utradere XHTML fra nettet med god samvittighet. :p

Det er et scenario jeg ser om og om igjen på forum og epostlister med temaet css og webdesign. Fersk nybegynner poster en link til en testside, og ber om hjelp fordi den ikke ser ut som forventet i en eller annen nettleser. Designerguru svarer, og forteller ferskingen at siden ikke validerer og at den bør valideres før man ber om hjelp med problemet. Det skjer ingen videre diskusjon; ingen flere svar; ingen flere vil hjelpe.

Hvorfor skjer dette? Hvorfor vil vi ikke hjelpe deg?

Det smarte og dype svaret er at vi faktisk hjelper deg, du har bare ikke skjønt det enda. Det fulle svaret er slik:

1. Validering kan avsløre problemet ditt. Veldig mange tilfeller av «det virker i en nettleser, men ikke i en annen» skyldes glipper av forfatteren. Skrivefeiler som manglende attributtverdier kan forårsake totalhavari i nettleseren, og validering fanger opp slike feil. Enkle feil som manglende sluttagger (slik som </table> eller <div>) eller manglende elementer (slik som <tr>) kan forårsake forskjellige problemer i forskjellige nettlesere. Små feil som dette er vanskelig å se i sin egen kode, men validering vil avdekke disse med en gang.

   Jeg påstår ikke at siden din, når den er validert, automatisk vil se rett ut i alle nettlesere – det motsatte kan skje. Jeg påstår heller ikke at det ikke finnes talentfulle designere som kan lage gammeldags «tagsuppe» som fungerer feilfritt i alle nettlesere, for de finnes. Men validatoren er et automatisk verktøy som kan avsløre små men viktige feil som er vanskelige å finne for hånd. Hvis du lager gyldig kode mesteparten av tiden, kan du dra nytte av denne automatikken for å finne uhellene når de forekommer. Men hvis oppmerkingsspråket ditt ikke er i nærheten av å være gyldig flyver du totalt i blinde når ting går galt. Validatoren vil spy ut dusinvis eller hundrevis av feil på siden din, og å finne den ene feilen som faktisk forårsaker problemet ditt blir som å finne en nål i en høystakk.

2. Validering kan løse problemet ditt. HTML er ikke «hva som helst funker» – det er regler for hvordan elementer kan brukes og kombineres. Nettlesere er skrevet for å tolke disse reglene og tegne opp nettsidene etter disse. Nettlesere har logikk for å håndtere forskjellige typer ugyldig kode inkludert nettleser-spesifikke tagger og attributter, ugyldige kombinasjoner av block-level og inline elementer og overlappende elementer. Forskjellige nettlesere gjør forskjellige interne tolkninger av denne såkalte «tagsuppen», og dette kan igjen føre til uventede varierende resultater når de prøver å bruke stilark eller script på det resulterende dokument-treet.

   Ian Hickson illustrerer disse forskjellene. Dave Hyatt, en av utviklerene bak Apples Safari nettleser, snakker om «stil til overs»-problemet forårsaket av feilnøstede elementer. Som Daves eksempel viser, påvirker det ikke bare CSS-baserte sider. Det påvirker sider skrevet i utelukkende HTML også.

   Jeg sier ikke at validering er en vidunderkur som automatisk vil løse alle dine webdesign-problemer – for det er det ikke. Designere må fortsatt forholde seg til mange kompatibilitetsproblemer i gyldig kode på tvers av nettlesere og plattformer. Men å validere sidene dine eliminerer en rekke potensielle problemer, og etterlater oss med en mye mindre (og derfor mer håndterbar) liste over problemer å jobbe med. Hvilket igjen bringer oss til mitt neste poeng:

3. Gyldig kode er vanskelig nok å finne feil i. Å finne feil i «tagsuppe» er mange ganger vanskeligere. Det er heller ikke spesielt givende. Noen av oss er flinke til det, og en del av oss har holdt på lenge nok til at vi har vært nødt til å håndtere det på et eller annet punkt. Men det er ikke det vi har lyst til å bruke energien vår på. Det er ingenting estetisk givende eller intellektuelt tilfredsstillende ved å hjelpe en «gutteromskoder» å justere sin elendige kode og å denge noen nettlesere inn i underkastelse. Vi vet det hele kommer til å skjære seg i neste uke, vi har prøvd det selv, vi vet hvordan det går. Vi vet at koden din lever på lånt tid.

   Og nevnte jeg at å feilsøke slik kode er vanskelig? Det er mye å holde styr på, selv når du gjør alt rett. Det er bugs i Windows-nettlesere, bugs i Mac-nettlesere, bugs i nye og gamle nettlesere, bugs i Opera, bugs i Firefox og bugs i Internet Explorer også. André Bjerke kunne laget et dikt av alle buggene vi må håndtere bare i våre gyldige, standard-baserte nettsider. Og på toppen av dette vil du at vi skal prøve å finne ut av det tilnærmet uendelige antall bugs som kan forårsakes av din «tagsuppe»? Så god tid har vi rett og slett ikke, og den tiden vi har er bedre investert andre plasser. Som igjen bringer meg til det siste poenget:

4. Validering er en indikator på at du har peiling. Det er veldig mange mennesker som trenger vår hjelp, og det er relativt få av oss som har den kombinasjonen av tid, ekspertise og vilje til å søke etter feil i andre folks layout gratis. Det er ganske elementert egentlig: vi kan rett og slett ikke hjelpe alle som spør. Akkurat som en personalavdeling som får 500 søknader for en utlyst stilling, må også vi filtrere ut på et kriterium, og gyldig kode har vist seg å være et bra kriterium. Det er mulig, til og med uunngåelig, at dette igjen vil føre til at vi overser en og annen lovende designer som kunne visst seg å bli både en god venn eller en profesjonell kompanjong senere i livet, men det er bare sånn det må være. Det kan også hende at blant de 500 søkerene, var det den med 5 skrivefeil i søknaden som var den beste kandidaten. Men du kan ikke intervjue alle. Du må finne et kriterium å filtrere på.

   Hvorfor er gyldig kode et godt kriterium? Fordi ingen lager gyldig kode ved et uhell. Hvis du kommer til oss og sier «Jeg har denne siden hvor både HTML og CSS validerer, men har dette spesifikke problemet» så har du tydeligvis lagt ned litt arbeid i den, du har møtt oss på mer enn halvveien, la oss se hva vi kan få til. Men hvis du kommer til oss og sier «Hei, jeg slengte sammen denne siden som virker i nettleser X men så sier klienten min at den ikke fungerer i W, Y og Z, det må da være noen drittnettlesere», så kan det hende du må se et godt stykke etter hjelp.